Treningsleier og forsøk på å kickstarte treninga

Det er blitt dårlig med blogging sålangt i år. Det skyldes først og fremst at treninga er blitt litt halvveis. Det skyldes igjen mer jobb og jobbreising enn tidligere år, og at jeg plutselig er blitt mye sjuk. I fjor mistet jeg ikke en eneste treningsdag til sjukdom før jeg knuste skulderen. I år har jeg mistet ca tre og en halv uke. Dermed har det blitt så som så med treningsmotivasjonen, og det å sette seg på rulla for å kjøre nok en wattøkt med skuffende dårlig watt har vært mentalt tungt. Sist nå var jeg sjuk i nesten to uker, 3 av dagene lå jeg rett ut med 39 i feber og følte meg så dårlig som jeg ikke har gjort siden jeg hadde kyssesjuken for 10 år siden. Dette kom selvfølgelig akkurat når jeg endelig følte at det begynte å løsne. Siste intervalløkta før senga var den beste jeg hadde hatt på 12 måneder og watten var om mulig hakket bedre enn på samme tid ifjor. Intervalløktene etter at jeg ble frisk igjen har vært tunge og jeg ble satt en måned tilbake, dermed gikk motivasjonen i kjelleren igjen. Enda godt at jeg da kom meg en uke til Gran Canaria. Det er balsam for en demotivert sykkelsjel og jeg føler meg nå skikkelig klar for hardtrening igjen. Treningsleieren gikk over all forventning og på 8 sykkeldager, inkludert to reisedager, fikk jeg inn ca 40 timer med trening og tre økter over 7 timer. Det må sies å være svært bra. Formen var brukbar, særlig bekreftet av ny rekord opp bakken fra Mogan til krysset hvor veien fra Soria kommer inn. Disse 7 km på ca 7% prosent i stigning gikk unna på 24:03 og det er pers med ca 1 min. Det ble endel flere forsøk på Stravarekorder, men dessverre ødela vindforholdene alle håp om sammenlignbare tider. De to dagene jeg ga på på strekkene oppover mot Fataga hadde jeg vinden rett imot (og vi snakker minst kuling), uten wattmåler er det dermed umulig å vite om det egentlig gikk fort eller sakte. Jeg hadde nok også litt tyngre bein enn forrige gang jeg var på Gran Canaria grunnet et vesenltig antall flere timer på sykkelen. Det eneste irriterende var at jeg hadde tenkt å ta rekorden på strekket som starter i Maspalomas og ender i Ayacata, det røyk med 50 sek og det skyldtes bare ca 5 min pause fordi jeg ikke sjekket nøye nok på forhånd hvor det startet. Skikkelig irriterende. Uansett, jeg er nå tilbake i gamlelandet med fornyet motivasjon, både til å skrive blogg og ikke minst til å trene. Været ser jo også riktig så oppløftende ut, snøen borte, plussgrader og topp sykkelvær. Kanskje blir det ordne på ting i år allikevel?

Grunntrening sesongen 2012

Det har gått ordentlig trått så langt i vinter. Jeg kom igang litt senere enn beregnet, så ble jeg sjuk en uke, før ting løsnet litt på Gran Canaria, så ble jeg dessverre sjuk igjen.

I tillegg har det blitt veldig mye mer jobbing og jobbreising på meg en hva som har vært vanlig tidligere. Veldig mange kvelder har blitt tilbrakt foran PCen etter treningsøktene. Det er ikke treningsmessig optimalt, men samtidig har jobbinga vært både spennende, givende og morsom så jeg har ingenting å klage på.

Det har vært så som så med treningsmotivasjon, og det har blitt altfor lite intervalløkter, og mange av de intervalløktene jeg har gjennomført har vært av dårlig kvalitet. Dermed ligger jeg et godt stykke bak der jeg var ifjor.

Men jeg har ikke gitt opp, og endelig ser det ut som om det løsner, de siste løpeintervallene og de siste rulleintervallene har gått bedre og bedre.

Gårsdagens intervaller var en kjempeopptur. Dette var den siste intervalløkta før jeg tenkte å ta en rolig uke, og planen var 5x8 min hvor jeg tenkte gi på litt ordentlig på det siste draget.

Første draget var veldig rolig på 310W, og endelig føltes det så lett som det burde føles. Pulsen bikket bare så vidt 135, og gjennomføringen gikk helt greit.

Andre intervallet la jeg på litt og snittwatten ble 320W, fortsatt kjentes det veldig greit og lett, pulsen nærmet seg 150 men jeg var ikke spesielt andpusten og beina kjentes gode.

Tredje intervallet dro jeg på litt skikkelig og fortsatt kjentes beina lette og fine, nok engang holdt pulsen seg lav. 340W i 8 min har jeg ikke sett på rulla på en stund. Dermed ble jeg ekstra motivert for fjerde draget som jeg kjørte som 30/30. 30 sek på 370W og 30 sek rolig på rett under 300W. Summen ble et snitt på 332W, og igjen var beina lette.

Siste draget klinte jeg til og startet med 390W, planen var å gå ned 10W per minutt, men etter 1 minutt på 390W og et minutt på 380W kjentes 370W ganske greit, det opprettholdt jeg derfor i 2 min og resten av intervallet holdt jeg meg rundt 360W. Dermed ble snittet så høyt som 371W for hele intervallet. Dette var tungt og vondt men ikke verre enn at jeg kunne holdt på endel minutter til og pulsen snittet så lavt som 153 og toppet ut såpass lavt som 162.

Kanskje jeg endelig kan få litt orden på vintertreninga igjen?

Treningsleier Gran Canaria fortsetter

Gran Canaria er virkelig et sykkelparadis, som jeg har nevnt flere ganger tidligere. Treningsleiren har så langt gått veldig bra. Som nevnt i forrige post, startet jeg veldig pent og forsiktig, men siden da har jeg gradvis økt på lengden. Jeg har også rukket å få til et skikkelig langdrag.

På mandag ble det dog nok en svært rolig økt, men nå litt lengre. Turen gikk opp forbi Fataga, videre til Santa Lucia men så til Aguimes, derfra til Vecindario og tilbake til PdI. Inkludert en liten stopp ble det ganske nøyaltig 4 timer, nok en gang svært rolig. Dette er forøvrig en flott tur, selv om veien fra Santa Lucia til Aguimes har noen svært dårlig og veldig ubehagelig partier. Det er mer tjæregrus enn asfalt og når det i tillegg går bratt nedover får man en følelse av hva Paris Roubaix rytterne må gjennom. Etter 15 min med 45 km/t på dette underlaget er man godt gjennomrista og kunne trengt nye armer.

Fra Aguimes og inn er det derimot bare fest. Da venter ca 3 mil med slak nedoverbakke, strøken asfalt, rett frem og frisk bris i medvind. Jeg tråkka ut 50/11 kompaktkranken på rolig sone 1 visping, ergo ligger man og cruiser i 55 km/t. Første året jeg var her nede hadde vi en dag med ekstremt kraftig medvind, da hadde jeg over 70 km/t på flata, det er en fantastisk følelse.

I går, på tirsdag, la jeg på både lengde og intensitet. Denne gangen var det Mogan, Ayacata, Fataga PdI som var ruta. Til Puerto Mogan og helt fram til bakken opp mot Ayacata begynner gikk det svært rolig og behagelig, det er ca 5 mil. Etter denne rolige begynnelsen sto en av mine favorittbakker for tur. den er ca 10 km på 6,5% i snitt. Jeg starter riktignok ikke klokka helt i bunn, men etter en veldig bratt begynnelse er det et kortere flatt parti og når dette er over gir jeg gass. Da er ca 8 km med jevn stigning og hårnålsvinger. Første gang jeg var her var det ekstremt dårlig asfalt, men ifjor ble det lagt helt ny strøken, så nå er det bare fest.

Jeg har lagt igjen wattmåleren hjemme denne angen så er nødt til p kjøre på følelsen og det ble nok litt for hard åpning. Heldigvis kommer det et lite flatt parti etter ca 2 km så jeg får hentet meg litt inn. Derfra og opp klarer jeg å holde trykket jevnt hele veien. Jeg gir på i de ekstra bratte partiene og henter meg litt inn de litt flatere partiene. Beina føles overraskende bra, og jeg klarer å presse på ett gear tyngre enn hva beina egentlig ønsker stort sett hele veien, jeg har tiologmed krefter til å akselerere gjennom hårnålsvingene.

Siden klokka ligger i baklomma har jeg ingen anelse om dette har gått fort eller sakte, men når jeg endelig kommer opp til veiskille ser jeg at farten har vært høy, 25:45. Jeg er ganske trygg på at dette var pers selv om jeg ikke har veldig gode notater fra de forrige turene. I tillegg var nok dette nærmnere all out en det har vært tidligere. Uansett er jeg svært fornøyd.

Resten av turen ble svært rolig, og toalt ble det litt under 5 timer.

I dag har det blitt enda litt lengre, men også mye roligere. 5timer4min på klokka er jeg svært fornøyd med, beina var ikke allverden men noe annet var heller ikke å forvente etter gårsdagens lange drag og lange tur. Man merker nesten 2000 høydemeter dagen derpå.

Planen framover blir som nevnt i første post, å lasse på med timer, men jeg skal prøve å få to til tre drag til på 25 - 30 min. Syns at jeg ikke viste om Strava i fjor da hadde jeg hatt litt tider å sammenlin´gne med, mulig jeg må t

Grunntrening for sesongen 2012 er endelig i gang!

Da har jeg endelig begynt forberedelsene til sesongen 2012. Egentlig begynte jeg for to uker siden, men etter en uke med brukbar rulletrening ble jeg skikkelig forkjølet, kombinert med litt reisevirksomhet og noen sene jobbkvelder ble det derfor null trening tidøigere denne uken.

Dermed begynner sesongen 2012 med ti dagers mengdetrening på Gran Canaria. En veldig bra begynnelse tror jeg, 40-45 timer på 10 dager bør gi solid grunnlag for de harde rulleøktene som venter i de mørke vintermånedene.

Det fine høstværet og deltagelese i løp, kombinert med forkjølelsen har altså rsultert i en veldig sen begynnelse på grunntreninga. Det bekymrer meg veldig lite. Erfaringsmessig kan det være fornuftig å ikke begynne for tidlig.

For tre år siden begynte jeg ca 1. November, året etter, i ett anfall av overmot begynte jeg allerede 15. Oktober og det var ingen suksess. Motivasjonen forsvant fort, og det var skikkelig tungt i begynnelsen, så egentlig kom jeg ikke igang før nærmere jul, og på våren var formen svært god.

Min beste sesong er fortsatt 2007, og da kom jeg ikke igang før i Januar grunnet en operasjon. Så lenge man ikke slipper seg helt ned på høsten bør det ikke være noe problem å begynne i slutten av November, og selv om man gjør lite på høsten kan det meste repareres med riktig og hard jobbing fra Januar av.

Dagens økt ble en svært rolig tur, tur - retur Soria på ca 3t20min. Jeg tor det er lurt å begynne litt pent og forsiktig på sånne treningsleire som dette. Turen gikk helt greit, beina var tunge, og kroppen føltes dorsk men det er ikke så rart etter 6 timers flytur og en uke med forkjølelse og null trening. Uansett er det fantastisk å sykle i sommervarme og strøken asfalt.

I morgen blir fortsatt svært rolig men en god del lengre. Planen er å legge inn to - tre harde økter i løpet av treningsperioden her nede, men det er litt avhengig av hvordan kroppen føles. Det viktigste nå er å få timene.

Lavkarbo, kosthold og slanking

Interessen rundt lavkarbo har tatt fullstendig av, og som Knut Nærum uttrykte det er det vel bare en krig som kan flytte dette ekstremt vitige temaet bort fra forsiden til Dagbladet.

Før jeg kommenterer dette noe særlig videre tenkte jeg å ta tak i et argument fra lavkarbo menigheten som ihvertfall er ganske tullete.

Mange virker å mene at de offsielle kostholdsrådene gjør oss feite, dette fordi disse dukket opp omtrent på samme tid som akselerasjonen i vektøkningen tilbefolkningen. Dermed er det tydeligvis karbohydratenes feil at vi alle blir feitere.

La oss teste denne hypotesen: Befolkningen har, siden staten begynte medkostholdsråd, slavisk fulgt disse. Man har spist mye frukt og grønt, magert kjøtt og grovt brød. Stort sett har folk unngått halvfabrikata, take away, brus, hvitt brød OSV, men altså dyttet i seg karbohydrater og unngått fett. Samtidig har folk flest fulgt helserådene og beveget seg masse.

EH - kanskje ikke. Sannheten ligger antageligvis nærmere det stikk motsatte. Vi har spist halvfabrikata, knapt rørt oss og beveget oss op i verdenstoppen i brusdrikking.

Jeg tror vi kan frikjenne kostholdsrådene som kilde til fedmeepidemien. Dermed ikke sagt at lavkarbo ikke funker - det kan det fortsatt godt gjøre, men det er ikke et balansert kosthold med relativt høy andel karbohydrater som er synderen.

Samtidig har jeg forståelse for at folk er lei av kostholdsekspertisen - som Elin Ørjasæter skrev i VG har rådene alltid vært avgitt med en litt nedlatende tone.

Når mediene dessuten klarer er å fremstille godt kosthold som vanskelig, det er en lang rekke med TV reklamer som starter med fortvilede mennesker som syns det er vanskelig å spise sunt, skjønner jeg hvorfor mange føler de ikke blir tatt på alvor - særlig hvis man føler at man endelig har har funnet noe som funker.

Personlig syns jeg man burde fokusere på at det egentlig er ganske enkelt å spise forholdsvis sunt.

Egentlig vet vi alle hva som skal til. Man skal spise mye grønt, unngå halvfabrikata, spise mye fisk, droppe brusen og unngå hvitt sukker. Det er ikke veldig vanskelig, selvom det i en travel hverdag kanskje er litt ekstra "hassel". Å lage en matrett fra bunnen tar ikke nødvendigvis lengre tid enn å benytte halvfabrikata og det finnes massevis av enkle retter som også går svært raskt å lage.

Jeg er veldig glad i mat - og også veldig glad i å lage mat. Og som hovedregel er sunn mat også veldig godt. Lager du maten selv vil det stort sett helt av seg selv bli forholdsvis sunt, da tror ikke jeg det er så farlig akkurat hvordan forholdet er mellom om karbohydrater, proteiner og fett. Da slipper man å passe veldig nøye på hva man spiser.